Eu Utslipp Trading System Fase 3

EU ETS-karbonmarkeder. Denne veiledningen dekker EUs utslippshandelssystem EUs ETS-unionsregister, bruken av Kyoto-enheter for overholdelse i EUs ETS - og CO2-utslippsauksjoner. Som et cap-and-trade-system setter EU ETS en utslipp kapp eller grense for de totale utslippene som er tillatt av alle EU ETS-operatører, men innenfor denne grensen tillater karbonmarkedet at deltakerne i systemet kan kjøpe og selge kvoter som de krever. Karbonprisen betyr mengden deltakere i EU ETS er villige til å betale per EU-tillatelse 1 tillatelse ERE tilsvarer 1 tonn CO2 eller tilsvarende gitt etterspørsel og tilbud. I tillegg er EU-luftfartstilleggs-EUAAer blitt opprettet for å bli brukt for flyselskapets operatørers overholdelse. I løpet av fase III vil 50 av kvoter bli auksjonert ICE Futures Europe gjennomfører auksjoner av EU ETS fase III ERE og EUAAer på vegne av DECC. Operatørene har også mulighet til å bruke visse Kyoto-enheter for overholdelse i EUs ETS underlagt grenser. En EU ET S-operatøren kan få tilgang til det sekundære karbonmarkedet for å kjøpe kvoter eller Kyoto-enheter gjennom flere ruter. Tradere direkte med andre selskaper som omfattes av System. buying eller salg fra mellommenn, for eksempel banker og spesialister. Bruker tjenester fra en megler. De mange børsene som viser CO2-utslippsprodukter. EU-registret er en nettbasert database som er vert for og forvaltes av EU-kommisjonen, hvor EUAs EUAAer og Kyoto-enheter holdes, handles og overgis for etterlevelse. Deltakere anbefales å søke egen, uavhengig faglig rådgivning om disse forholdene. For mer informasjon om hvordan EUs ETS fungerer, se Hvordan delta i EU ETS. Phase III-registret. EUs ETS-unionsregister opererer på samme måte som en elektronisk bankkonto Registreringssystemet er et web - basert applikasjon som registrerer CO2-kvoter og - enheter allokert til og holdt i operatør-, person-, handels - og regnskapsregnskap. enheter mellom kontoer, inkludert tildelinger, overføringer, overgivelse og avbestillinger. årlige verifiserte utslipp av installasjoner og flyoperatører. Ansvarlig overholdelse av installasjoner og flyoperatører. En kontoinnehaver kan holde, overføre, kansellere eller overta EU-tilskudd og godkjente Kyoto-enheter. EU Transaksjonslogg EUTL kontrollerer, registrerer og autoriserer alle transaksjoner som finner sted mellom kontoer i EU-registret. EUTL kan ses online og gir detaljert informasjon om EU ETS-operatørers overholdelse, EU-regnskaps kontoinnehavere og transaksjoner mellom regnskapsregistrerte registre er nøkkelkomponenter i EU ETS og bredere internasjonal handel med utslipp under FNs rammekonvensjon om klimaendringer s UNFCCCs Kyoto-protokoll. Fra juni 2012 ble registreringssystemene samlet i et enkelt registersystem som drives og forvaltes av Europakommisjonen Hver medlemsstat nå har sin egen nasjonale administrator og na registreringsavdeling i det enkelte EU-registret Miljøstyrelsen er den nasjonale administratoren for Storbritannia og er ansvarlig for vedlikehold og administrasjon av den britiske nasjonale registret i EU-registret. De funksjonelle kravene til registret er bestemt av Europa-kommisjonen gjennom registret og UNFCCC sekretariatet gjennom ulike COP MOP beslutninger. Hvordan åpne en konto i registret. Installasjoner og flyoperatører som utfører Vedlegg I aktiviteter i henhold til Direktiv 2003 87 EC, må åpne kontoer i EU-registret . I tillegg til operatørkontoer inneholder EU-registret også personkonto og handelsregnskap. Enhver person eller organisasjon kan søke om å åpne slike kontoer, som kun kan brukes til handelsenheter. Slike kontoer har ingen overholdelsesforpliktelser. Eventuelle ytterligere spørsmål eller spørsmål på drift og funksjonalitet i unionsregisteret skal rettes via e-post til britisk registeradministrator. Informasjon om registret før 2012 og overføring til EU-registret kan ses på Nasjonalarkivets hjemmeside. Kyoto-enheter i fase III. Operatører har mulighet til å bruke visse Kyoto-enheter for samsvar i EU ETS er underlagt grenser for typen og mengden av enheter som er spesifisert i ETS-direktivet og registerreglementet. Disse grensene er angitt nedenfor, sammen med informasjon om hvordan disse enhetene skal brukes for overholdelse i EUs ETS. Type units. Certain Certified Emissions Reductions CERs og utslippsreduksjonsenheter ERUSs kan brukes til overholdelse i EUs ETS Ytterligere informasjon om dette, inkludert vanlige spørsmål, finnes på EUs kommisjonens nettsted. Antall enheter. Operatører og flyoperatører kan bytte kvalifiserte CER og ERUer for EUA og EUAA Inntil grenser Grenser er kumulative over fase II og fase III i EU ETS og er spesifisert i en europeisk kommisjons forskrift om internasjonal kredittrettighet annonse valgt 8. november 2013. Hvordan bruke enheter i EU ETS. I fase III kan enkelte CERer og ERUer byttes ut for EUAer med de begrensninger som er diskutert ovenfor. I EU-registret kan operatører overføre gyldige CERer og ERUer til en sentral konto i EU-registret og en gang verifisert som berettiget til bruk av den operatøren innen EU ETS, vil operatørens ERE-holdkonto krediteres med det tilsvarende antall EREer. Luftfartøyoperatører kan be om denne bytte og krediteres med EUAAs. European Commission Registry Regulation Oppsummerer prosessen for dette i mer detalj. Operatører av installasjoner og flyoperatører regulert under EU ETS bør merke at utveksling av godkjent forpliktelsesperiode 1 International Project Credits til generelle og luftfartsgodtgjørelser skal skje innen 31. mars 2015, hvoretter de vil bli uberettiget til bruk i EU ETS Din International Project Kredittrettighetsgrense vises i Operator Holding-kontoen din eller Fly-opp erator Holding Accounts. Mer informasjon om dette og gjeldende regler er tilgjengelig på EUs kommisjonens internasjonale karbonmarkedsside spesifikt FAQ 7, 8 og 11.Any ytterligere spørsmål eller spørringer om holdingen eller bytte av Kyoto-enheter i registret bør rettes via e-post til britisk registeradministrator. fase III-auksjonering. oppsuging er en effektiv måte å distribuere kvoter til markedet og styrker forurensers lønnsprinsipp. det oppfordrer bedrifter til å ta hensyn til de fulle CO 2 - kostnadene i de beslutningene de fattar. s auksjoneringsordning regulerer auksjonering av fase III ERE og EUAAer. Det fastsatte etableringen av en felles EU-auksjonsplattform og gitt medlemslandene retten til å velge ut og sette opp nasjonale plattformer - Storbritannia, Tyskland og Polen utøvde denne retten. Storbritannia var den første EU-medlemsstaten til å holde en auksjon i fase II 2008 til 2012 og auksjonert 10 av kvoter i forhold til EU-gjennomsnittet på 3.Everige utnevnte ICE Futures Europe til å gjennomføre auksjoner av EU ETS-fase III ERE og EAAA på vegne av DECC fra november 2012 Kontrakten med ICE er utvidet til å gjennomføre auksjoner fram til november 2017 Tidligere ble denne tjenesten levert av Det britiske gjeldsstyreskontoret Storbritannias auksjoner er åpne for de som oppfyller kriteriene som er angitt i relevant EU-lovgivning og ICEs medlemsskapskrav. Du vil finne veiledning om hvordan du skal delta i disse auksjonene på ICE-utslippsauksidene. Spesielle firmaer må søke om Financial Services Authority FSA for en variasjon av tillatelse for å delta i den regulerte aktiviteten av budgivning i utslippsauksjoner Se FSAs policyerklæring om regulering av budgivning for utslippsutgifter i fase III i EUs utslippsordning. DECC utfører rollen som UK Auctioneer for disse auksjonene Denne rollen er påkrevet av EUs lovgivning og er ansvarlig for gjennomføringen av auksjonene. EU er i t han prosessen med å utnevne en enkelt auksjonskamera SAM for å overvåke og rapportere om gjennomføringen av visse utslippsauksjoner over hele Europa. For mer informasjon, se Europa-kommisjonens nettsted. For annen informasjon om Storbritannias EU ETS-auksjoner, vennligst kontakt. Phase III-auksjonskalender . Den fullstendige tidsplanen for EU-auksjonene i fase III og EUAA er tilgjengelig på ICE-utslippsauksjonens nettsider. Fase III-auksjonsresultater. Storbritannias første fase III-auksjon ble gjennomført 21. november 2012. For mer informasjon, se tilhørende DECC-pressemeddelelse For resultater fra ytterligere fase III-auksjoner, se ICE Futures Europe-utslippsauksjonens nettsider. For ytterligere dekning av auksjonsresultater, vennligst se Europakommisjonens nettsider. Phase II-auksjonsresultater. I fase II av EUs ETS holdt Storbritannia 30 vellykkede konkurrerende auksjoner, selge nesten 123 millioner ERE og øke ca 1,3 milliarder kroner for statskassen For resultater fra Fase II-auksjoner, se Deb t Management Office website. Re-anskaffelse av Storbritannias s fase III EU ETS auksjon plattform. UK Ministrene har blitt enige om å beholde Storbritannias opsjon fra EU Emissions Trading System EU ETS felles auksjon plattform etter utløpet av kontrakten med dagens leverandør i november 2017 Den 4. februar 2016 lanserte DECC den første fasen av innkjøpsprosessen ved å publisere en forhåndsinformasjonsmelding gjennom Tender Electronics Daily Website DECC skal holde en markedsfestedag for potensielle tilbudsgivere 10. mars 2016 Hvis du ønsker for å delta på engasjementet, finne ut mer informasjon, eller gi uttrykk for interesse i å sende inn et bud når den formelle anbudsprosessen starter, vennligst kontakt. Ytterligere informasjon. For annen informasjon om auksjonene, vennligst kontakt. Union-registret Offentlig tilgjengelig informasjon. UN S IAR Vurdering. Gjennomføring av et nasjonalt register er nødvendig for at hvert vedlegg B-parti skal anses kvalifisert til å delta i Kyoto-mekanismen ms Krav til nasjonale registre er først og fremst bestemt ved beslutning 13 CMP 1.Denne informasjonen blir gjort tilgjengelig i tråd med rapporteringskravene som beskrevet i Kyoto-protokollen, som sikrer konsistens i rapportering av offentlig informasjon mellom registre og letter gjennomgang av offentlig informasjon under de årlige vurderingene utført i den uavhengige vurderingsrapporten SARs felles operasjonsprosedyre, til støtte for ekspertvurderingen. Hver registret vurderes for å avgjøre om de aktuelle kravene er oppfylt og resultatene sendes i form av standard uavhengige vurderingsrapporter SARs til Ekspertvurderingsgruppene arbeider i henhold til artikkel 8 i Kyoto-protokollen. I henhold til paragrafene 44 til 48 i vedlegget til vedtak 13 CMP 1 i Kyoto-protokollen er nedenfor en liste over allment tilgjengelig informasjon knyttet til Storbritannias nasjonale registret som Kreves av SAR-vurderingen. Kontantinformasjon fra EU-registret Regel 45 i vedlegget til vedtak 13 CMP 1 diskuterer opplysninger om kontoer som må være offentlig tilgjengelige Kontoinformasjon fra EU-registret kan ses i rapporten om kontoinformasjon. I samsvar med Kommisjonens forordning artikkel 110 EU nr. 389 2013 har følgende opplysninger anses å være konfidensielle Innhold av alle kontoer alle transaksjoner gjort, den unike enhetens identifikasjonskode for kvotene og den unike tallverdien til enhetens serienummer på Kyoto-enhetene som er holdt eller påvirket av en transaksjon Representantens navn og kontaktinformasjon hele navnet, Postadresse, telefonnummer, faksnummer og e-postadresse til kontohaverens representant anses også for å være konfidensiell. Informasjon, inkludert beholdningen av alle kontoer, alle transaksjoner gjort, den unike enhetens identifikasjonskode for kvotene og den unike tallverdien til enhetens serienummer av Kyoto-enhetene som er holdt eller berørt av transaksjonen, som holdes i EUTL, EU-registret og alle andre KP-registre skal betraktes som konfidensielle, med unntak av det som ellers kreves av unionsretten eller ved bestemmelser i nasjonal lov som forfølger et legitimt mål som er forenlig med denne forordning og er forholdsmessige. Informasjon om artikkel 6 Prosjekter JI-prosjekter. Paragraf 46 i vedlegget til beslutning 13 CMP 1 diskuterer informasjon om artikkel 6 prosjekter, også kjent som Joint Implementation JI prosjekter som må være offentlig tilgjengelig. Storbritannia Storbritannia og Nord-Irland står ikke for noen felles implementeringsprosjekter. Informasjon om Unit Holdings Transactions. Paragraph 47 of Vedlegget til vedtak 13 CMP 1 drøfter informasjon om andelsbeholdninger og transaksjoner som må være publ tilgjengelig. Les SEF-rapporten for informasjonen som fastsatt i punkt 47. Oppbevarings - og transaksjonsinformasjon er bare gitt på et holdingsnivå, på grunn av at mer detaljert informasjon er erklært konfidensiell i henhold til EUs forskrifter. Se artikkel 110 EU nr. 389 2013.Informasjon på juridiske enheter godkjent av parten til å holde enheter. Stk. 48 i vedlegget til vedtak 13 CMP 1 krever at en liste over juridiske enheter som er autorisert av parten til å holde enheter, offentliggjøres. Lister av juridiske enheter berettiget til å holde enhetene som angitt i Punkt 48. Ytterligere informasjon. For ytterligere opplysninger om EU-registret, vennligst kontakt. Karbon kreditt scam. Carbon markeder er ikke ment for personlige investorer Vi har blitt varslet til svindlere ved hjelp av navnet Carbon Registry eller lignende som kontakter offentligheten, feilaktig hevder at Kulregisteret er en del av Institutt for energi og klimaendring, og gir falske kontaktdetaljer til avdelingen. Disse svindlere kan Prøv å bruke press på folk til å kjøpe aksjer, karbonkreditter eller sertifiserte utslippsreduksjoner CERs til høye priser De målrettede kan bli ringt og fortalt at Carbon Registry vil ta rettslige skritt mot dem fordi de nektet å kjøpe aksjer og noen ganger detaljer om fiktiv domstol saker er gitt for å legge vekt på tråkket. Avdelingen rådgiver alle som mottar slike kommunikasjoner for å rapportere saken til politiet ring 101, kontaktnummeret for nødsituasjoner, enten direkte eller gjennom handlingsfusk. Strukturell reform av EUs ETS . Et overskudd av utslippsbonuser har bygget seg opp i EUs utslippshandelssystem ETS siden 2009 Europa-kommisjonen tar opp dette ved hjelp av kortsiktige og langsiktige tiltak. Overskudd av kvoter skyldes i stor grad den økonomiske krisen som reduserte utslippene mer enn forventet og høy import av internasjonale kreditter Dette har ført til lavere CO2-priser og dermed et svakere incentiv til å redusere utslippene. På kort sikt har su rplus-risiko undergraver det ordnede arbeidet med karbonmarkedet På lengre sikt kan det påvirke ETSs evne til å møte mer krevende utslippsreduksjonsmål kostnadseffektivt. Overskuddet utgjorde om lag 2 milliarder kvoter i begynnelsen av fase 3 og økte ytterligere til over 2 milliarder i 2013 I 2015 ble det redusert til rundt 1 78 milliarder kroner som følge av tilbakestilling. Uten dette ville overskuddet ha vært nesten 40 høyere ved utgangen av 2015. Backloading av auksjoner i fase 3. Som en kortsiktig foranstaltning utsatte Kommisjonen auksjonering av 900 millioner kvoter til 2019-2020. Denne tilbakestillingen av auksjonsvolumer reduserer ikke det totale antall kvoter som skal auksjoneres i fase 3, bare fordelingen av auksjoner over perioden. Auksjonsvolumet reduseres med 400 millioner kvoter i 2014.300 millioner i 2015.200 millioner i 2016. Konsekvensvurderingen viser at tilbakestilling kan balansere tilbud og etterspørsel på kort sikt og re svingende prisvolatilitet uten noen vesentlig innvirkning på konkurranseevnen. Baklastning ble gjennomført gjennom en endring i EUs ETS-auksjonsforordning som trådte i kraft 27. februar 2014. Markedsstabilitetsreserv. Som en langsiktig løsning vil det bli innført endringer for å reformere ETS ved å etablere en stabilitetsreserve fra 2018 Reserveen vil begynne å fungere i januar 2019. Reserven vil. adressere dagens overskudd av kvoter. improve systemets motstand mot store støt ved å justere tilbudet av kvoter som skal auksjoneres. 900 millioner kvoter som ble lastet inn i 2014-2016 vil bli overført til reserven i stedet for auksjonert i 2019-2020. Utnyttede kvoter vil også bli overført til reserven Det nøyaktige beløpet vil kun bli kjent i 2020. Men markedsanalytikere anslår at rundt 550 til 700 millioner kvoter kan forbli ufordelt i 2020 se konsekvensvurdering som følger med lovforslaget om revisjon av EUs ETS . Reserveen vil fungere helt i henhold til forhåndsdefinerte regler som ikke gir Kommisjonen eller medlemsstatene et skjønn i gjennomføringen. Det vil også bli gitt hjelp til å takle markedsubalansen ved en raskere reduksjon av den årlige utslippstakten. Dette er en del av Kommisjonens forslag til revisjon av EUs ETS. Stakeholder input. Input i debatten om strukturelle tiltak included. The første rapporten om tilstanden til det europeiske karbonmarkedet publisert i november 2012, hvor Kommisjonen identifiserte seks alternativer for å korrigere overskuddet. Formal interessent høring fra desember 2012 til februar 2013 se alle bidrag. Konsultasjon møter i mars og april 2013 hver fokuserer på tre av alternativene andre møte også sett på mulige tilleggsalternativer støttet av flere interessenter i online konsultasjon, inkludert en stabilitet reserve ekspert møter i oktober 2013 og juni 2014 for å diskutere tekniske aspekter knyttet til etableringen av en stat reservasjonsreservasjon. Markedsstabilitet reserve. Ekspert møter på tekniske aspekter av stabilitetsreserven. Endring av ETS-direktivet. Endring av ETS-direktivet i forhold til tilbakestilling. Karbonmarkedsrapport. Oversikt over auksjonstidsprofilen. EUs utslippshandelssystem EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og nøkkelverktøy for å redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt Det er verdens første store karbonmarked og er fortsatt den største. Opererer i 31 land alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11.000 kraftige energibrukende kraftverk industrielle anlegg og flyselskaper som opererer mellom disse landene. Dekker rundt 45 av EUs klimagassutslipp. Et deksel - og handelssystem. EUs ETS fungerer på dekk - og handelsprinsippet. cap er satt på den totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Capen er redusert over tid, slik at totale utslipp faller. selskaper mottar eller kjøper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslippsreddende prosjekter over hele verden. Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap gi opp nok kvoter til å dekke alle sine utslipp, ellers legges store bøter på. Hvis et selskap reduserer sine utslipp, kan det holde reservedelene for å dekke fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelse. gir fleksibilitet som sikrer at utslippene reduseres hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris bidrar også til investeringer i rene, kulletekniske teknologier. Viktige funksjoner i fase 3 2013-2020. EUs ETS er nå i tredje fase vesentlig forskjellig fra faser 1 og 2.De viktigste endringene er. En enkelt, EU-wide cap på utslipp gjelder i stedet for det tidligere systemet med nasjonale caps. Auctioning er standardmetoden for allo cate kvoter i stedet for gratis tildeling og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvoter som fortsatt er gitt bort gratis. Flere sektorer og gasser included.300 millioner kvoter satt til side i New Entrants Reserve for å finansiere utplassering av nyskapende fornybar energi teknologier og karbonfangst og lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan måles, rapporteres og verifiseres med høyt nøyaktighet. karbondioksid CO 2 fra kraft og varme. ergiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, lim, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipinsyre og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorokarboner PFC fra aluminiumproduksjon. Participering i EU ETS er obligatorisk for selskaper i denne sekten men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. Det kan utelukkes enkelte små installasjoner dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre tiltak som vil kutte utslippene med tilsvarende beløp. I luftfartssektoren, frem til 2016, har EU ETS gjelder kun for flyreiser mellom flyplasser i EØS-området. Deling av utslippsreduksjoner. EUs ETS har vist at prisen på karbon og handel i det kan fungere. Utslipp fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013 se 2015-tall. I 2020 vil utslippene fra sektorer som omfattes av systemet være 21 lavere enn i 2005. Utvikle karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslipp systemet, som står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandel i andre land og regioner. EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. Hoved EU ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av EUs ETS for fase 3.Legislative History of Directive 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001 oppsummering av reaksjonen på lesing av forslaget i Rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmål. Spørsmål og svar på det reviderte EU-utslippshandelssystemet desember 2008. Hva er målet med utslippshandling. Målet med EUs utslippshandelssystem EU ETS er å hjelpe EU-medlem Stater oppnår sine forpliktelser om å begrense eller redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. Slik at deltagende selskaper kan kjøpe eller selge utslippskvoter betyr at utslippsreduksjoner kan oppnås minst. EUs ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for å bekjempe klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke for lyder til de 27 EU-medlemsstatene, men også til de tre andre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein. Det dekker for øyeblikket over 10 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine totale klimagassutslipp En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012.Hvordan fungerer utslippshandelen. EUs ETS er et hett og handelssystem som er å si at den kapsler det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen tillater deltakerne i systemet å kjøpe og selge kvoter som de krever. Disse kvotene er den felles handelsvalutaen i hjertet av systemet. En tillatelse gir innehaveren den rette å avgive ett tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen klimagass. Hetten på det totale antall kvoter skaper knaphet i markedet. I den første og andre handelsperioden under Ordningen måtte medlemsstatene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av ETS og hvor mange utslippsbonuser hver installasjon i landet mottar. Ved utgangen av hvert år må anleggene overgi tilskudd tilsvarende utslippene deres. Bedrifter som beholder sine utslipp under nivået av deres kvoter kan selge sine overskytende kvoter. De som har problemer med å holde utslippene i tråd med deres kvoter, har valg mellom å ta tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre, kullintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to. Slike valg vil sannsynligvis bli bestemt av relative kostnader. På denne måten reduseres utslippene hvor som helst det er mest kostnadseffektivt å gjøre. Hvor lenge har EU ETS har vært i drift. EUs ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handelsperioden løp i tre år til slutten av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper i fem år fram til utgangen av 2012 Betydningen av den andre handelsperioden stammer fra at den sammenfaller med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, der EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslipp. For andre handlingsperiode har utslippene av utslippene i EU blitt redusert til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at at EU som helhet, og medlemsstatene individuelt, leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste erfaringene fra erfaring så langt. EUs ETS har satt pris på karbon og vist at handel med klimagassutslipp fungerer. Den første handel periode med vellykket etablering av fri handel med utslippskvoter i hele EU, etablert den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked Miljøet Åndelige fordeler i første fase kan begrenses på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig på grunn av avhengighet av utslippsprognoser før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EU ETS Ved publisering av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, reagerte markedet som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata har gitt Kommisjonen anledning til å sikre at capen på nasjonale tildelinger under andre fase er satt til et nivå som resulterer i reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er avgjørende for å sikre at EU oppnår målene for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er tydeligste med hensyn til hvordan kapp på samlede utslippskvoter er satt. De to første handelsperioder viser også at vidt forskjellige nasjonale metoder for tildeling av kvoter til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre markedet. Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgang til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å koble EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåkings-, verifiserings - og rapporteringskravene. Hvilke hovedendringer er det i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene vil gjelde fra tredje handelsperiode, dvs. januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system . Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig redusert utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning i auksjonen fra mindre enn 4 i fase 2 til mer enn halvparten i fase 3. Det er blitt avtalt flere harmoniseringer på mange områder, blant annet med hensyn til hetten - settes en EU-bred hette i stedet for de nasjonale kapsene i fase 1 og 2 og reglene for overgangsfri allokering. Systemets rettferdighet er vesentlig økt ved overgangen til EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og av innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det opprinnelige kommisjonens forslag. Klima - og energimålene som ble vedtatt av Det europeiske forårsmøtet i 2007 ble opprettholdt og den overordnede arkitekturen til Kommisjonen s Forslag om EU ETS forblir intakt Det vil si at det vil være en EU-bred cap på antall utslippsbonuser, og denne hetten vil redusere årlig langs en lineær trendlinje som vil fortsette utover slutten av den tredje handelsperioden 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er at auksjonering av kvoter skal fases inn sakte. Hva er de viktigste endringene i forhold til Kommisjonen s forslag. Sammendrag er de viktigste endringene som er gjort i forslaget som følger. Visse medlemsstater tillates en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen kvoter skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer per 2013 mulighet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til sammenkobling av elnett, andel av et enkelt fossilt brensel i elektrisitetsproduksjon og BNP-innbygger i forhold til EU-27-gjennomsnittet. I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele til kraftverk, er begrenset til 70 av karbondioksidutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene deretter Furth Mer gratis tildeling i fase 3 kan kun gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest ved utgangen av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil bli flere detaljer i direktivet om hvilke kriterier som skal brukes for å bestemme sektorene eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje og en tidligere offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31. desember 2009 Dessuten vil det bli gjenstand for gjennomgang når en tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd, installasjoner i alle utsatte næringer vil motta 100 gratis kvoter i den utstrekning de bruker den mest effektive teknologien. Den frie allokering til industrien er begrenset til andelen av utslippene i disse utslippene i 2005 til 2007. Totalt antall kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil redusere annually in line with the decline of the emissions cap. Member States may also compensate certain installations for CO 2 costs passed o n in electricity prices if the CO 2 costs might otherwise expose them to the risk of carbon leakage The Commission has undertaken to modify the Community guidelines on state aid for environmental protection in this respect See reply to question 15 below. The level of auctioning of allowances for non-exposed industry will increase in a linear manner as proposed by the Commission, but rather than reaching 100 by 2020 it will reach 70 , with a view to reaching 100 by 2027.As foreseen in the Commission s proposal, 10 of the allowances for auctioning will be redistributed from Member States with high per capita income to those with low per capita income in order to strengthen the financial capacity of the latter to invest in climate friendly technologies A provision has been added for another redistributive mechanism of 2 of auctioned allowances to take into account Member States which in 2005 had achieved a reduction of at least 20 in greenhouse gas emissions compared with the reference yea r set by the Kyoto Protocol. The share of auctioning revenues that Member States are recommended to use to fight and adapt to climate change mainly within the EU, but also in developing countries, is raised from 20 to 50.The text provides for a top-up to the proposed permitted level of use of JI CDM credits in the 20 scenario for existing operators that received the lowest budgets to import and use such credits in relation to allocations and access to credits in the period 2008-2012 New sectors, new entrants in the periods 2013-2020 and 2008-2012 will also be able to use credits The total amount of credits that may be used will, however, not exceed 50 of the reduction between 2008 and 2020 Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement, the Commission could allow additional access to CERs and ERUs for operators in the Community scheme See reply to question 20 below. The proceeds from auctioning 300 million allowances from the new entrants reserve will be used to support up to 12 carbon capture and storage demonstration projects and projects demonstrating innovative renewable energy technologies A number of conditions are attached to this financing mechanism See reply to question 30 below. The possibility to opt-out small combustion installations provided they are subject to equivalent measures has been extended to cover all small installations irrespective of activity, the emission threshold has been raised from 10,000 to 25,000 tonnes of CO 2 per year, and the capacity threshold that combustion installations have to fulfil in addition has been raised from 25MW to 35MW With these increased thresholds, the share of covered emissions that would potentially be excluded from the emissions trading system becomes significant, and consequently a provision has been added to allow for a corresponding reduction of the EU-wide cap on allowances. Will there still be national allocation plans NAPs. No In their NAPs for the first 2005- 2007 and the second 2008-2012 trading periods, Member States determined the total quantity of allowances to be issued the cap and how these would be allocated to the installations concerned This approach has generated significant differences in allocation rules, creating an incentive for each Member State to favour its own industry, and has led to great complexity. As from the third trading period, there will be a single EU-wide cap and allowances will be allocated on the basis of harmonised rules National allocation plans will therefore not be needed any more. How will the emission cap in phase 3 be determined. The rules for calculating the EU-wide cap are as follows. From 2013, the total number of allowances will decrease annually in a linear manner The starting point of this line is the average total quantity of allowances phase 2 cap to be issued by Member States for the 2008-12 period, adjusted to reflect the broadened scope of the system from 2013 as well as any small installations t hat Member States have chosen to exclude The linear factor by which the annual amount shall decrease is 1 74 in relation to the phase 2 cap. The starting point for determining the linear factor of 1 74 is the 20 overall reduction of greenhouse gases compared to 1990, which is equivalent to a 14 reduction compared to 2005 However, a larger reduction is required of the EU ETS because it is cheaper to reduce emissions in the ETS sectors The division that minimises overall reduction cost amounts to. a 21 reduction in EU ETS sector emissions compared to 2005 by 2020.a reduction of around 10 compared to 2005 for the sectors that are not covered by the EU ETS. The 21 reduction in 2020 results in an ETS cap in 2020 of a maximum of 1720 million allowances and implies an average phase 3 cap 2013 to 2020 of some 1846 million allowances and a reduction of 11 compared to the phase 2 cap. All absolute figures indicated correspond to the coverage at the start of the second trading period and therefore do n t take account of aviation, which will be added in 2012, and other sectors that will be added in phase 3.The final figures for the annual emission caps in phase 3 will be determined and published by the Commission by 30 September 2010.How will the emission cap beyond phase 3 be determined. The linear factor of 1 74 used to determine the phase 3 cap will continue to apply beyond the end of the trading period in 2020 and will determine the cap for the fourth trading period 2021 to 2028 and beyond It may be revised by 2025 at the latest In fact, significant emission reductions of 60 -80 compared to 1990 will be necessary by 2050 to reach the strategic objective of limiting the global average temperature increase to not more than 2 C above pre-industrial levels. An EU-wide cap on emission allowances will be determined for each individual year Will this reduce flexibility for the installations concerned. No, flexibility for installations will not be reduced at all In any year, the allowances to be auctioned and distributed have to be issued by the competent authorities by 28 February The last date for operators to surrender allowances is 30 April of the year following the year in which the emissions took place So operators receive allowances for the current year before they have to surrender allowances to cover their emissions for the previous year Allowances remain valid throughout the trading period and any surplus allowances can now be banked for use in subsequent trading periods In this respect nothing will change. The system will remain based on trading periods, but the third trading period will last eight years, from 2013 to 2020, as opposed to five years for the second phase from 2008 to 2012.For the second trading period Member States generally decided to allocate equal total quantities of allowances for each year The linear decrease each year from 2013 will correspond better to expected emissions trends over the period. What are the tentative annual ETS cap figures for the period 2013 to 2020.The tentative annual cap figures are as follows. These figures are based on the scope of the ETS as applicable in phase 2 2008 to 2012 , and the Commission s decisions on the national allocation plans for phase 2, amounting to 2083 million tonnes These figures will be adjusted for several reasons Firstly, adjustment will be made to take into account the extensions of the scope in phase 2, provided that Member States substantiate and verify their emissions accruing from these extensions Secondly, adjustment will be made with respect to further extensions of the scope of the ETS in the third trading period Thirdly, any opt-out of small installations will lead to a corresponding reduction of the cap Fourthly, the figures do not take account of the inclusion of aviation, nor of emissions from Norway, Iceland and Liechtenstein. Will allowances still be allocated for free. Yes Industrial installations will receive transitional free allocation And in those Member Sta tes that are eligible for the optional derogation, power plants may, if the Member State so decides, also receive free allowances It is estimated that at least half of the available allowances as of 2013 will be auctioned. While the great majority of allowances has been allocated free of charge to installations in the first and second trading periods, the Commission proposed that auctioning of allowances should become the basic principle for allocation This is because auctioning best ensures the efficiency, transparency and simplicity of the system and creates the greatest incentive for investments in a low-carbon economy It best complies with the polluter pays principle and avoids giving windfall profits to certain sectors that have passed on the notional cost of allowances to their customers despite receiving them for free. How will allowances be handed out for free. By 31 December 2010, the Commission will adopt EU-wide rules, which will be developed under a committee procedure Comitol ogy These rules will fully harmonise allocations and thus all firms across the EU with the same or similar activities will be subject to the same rules The rules will ensure as far as possible that the allocation promotes carbon-efficient technologies The adopted rules provide that to the extent feasible, allocations are to be based on so-called benchmarks, e g a number of allowances per quantity of historical output Such rules reward operators that have taken early action to reduce greenhouse gases, better reflect the polluter pays principle and give stronger incentives to reduce emissions, as allocations would no longer depend on historical emissions All allocations are to be determined before the start of the third trading period and no ex-post adjustments will be allowed. Which installations will receive free allocations and which will not How will negative impacts on competitiveness be avoided. Taking into account their ability to pass on the increased cost of emission allowances, f ull auctioning is the rule from 2013 onwards for electricity generators However, Member States who fulfil certain conditions relating to their interconnectivity or their share of fossil fuels in electricity production and GDP per capita in relation to the EU-27 average, have the option to temporarily deviate from this rule with respect to existing power plants The auctioning rate in 2013 is to be at least 30 in relation to emissions in the first period and has to increase progressively to 100 no later than 2020 If the option is applied, the Member State has to undertake to invest in improving and upgrading of the infrastructure, in clean technologies and in diversification of their energy mix and sources of supply for an amount to the extent possible equal to the market value of the free allocation. In other sectors, allocations for free will be phased out progressively from 2013, with Member States agreeing to start at 20 auctioning in 2013, increasing to 70 auctioning in 2020 with a v iew to reaching 100 in 2027 However, an exception will be made for installations in sectors that are found to be exposed to a significant risk of carbon leakage This risk could occur if the EU ETS increased production costs so much that companies decided to relocate production to areas outside the EU that are not subject to comparable emission constraints The Commission will determine the sectors concerned by 31 December 2009 To do this, the Commission will assess inter alia whether the direct and indirect additional production costs induced by the implementation of the ETS Directive as a proportion of gross value added exceed 5 and whether the total value of its exports and imports divided by the total value of its turnover and imports exceeds 10 If the result for either of these criteria exceeds 30 , the sector would also be considered to be exposed to a significant risk of carbon leakage Installations in these sectors would receive 100 of their share in the annually declining total quantity of allowances for free The share of these industries emissions is determined in relation to total ETS emissions in 2005 to 2007.CO 2 costs passed on in electricity prices could also expose certain installations to the risk of carbon leakage In order to avoid such risk, Member States may grant a compensation with respect to such costs In the absence of an international agreement on climate change, the Commission has undertaken to modify the Community guidelines on state aid for environmental protection in this respect. Under an international agreement which ensures that competitors in other parts of the world bear a comparable cost, the risk of carbon leakage may well be negligible Therefore, by 30 June 2010, the Commission will carry out an in-depth assessment of the situation of energy-intensive industry and the risk of carbon leakage, in the light of the outcome of the international negotiations and also taking into account any binding sectoral agreements that may have been c oncluded The report will be accompanied by any proposals considered appropriate These could potentially include maintaining or adjusting the proportion of allowances received free of charge to industrial installations that are particularly exposed to global competition or including importers of the products concerned in the ETS. Who will organise the auctions and how will they be carried out. Member States will be responsible for ensuring that the allowances given to them are auctioned Each Member State has to decide whether it wants to develop its own auctioning infrastructure and platform or whether it wants to cooperate with other Member States to develop regional or EU-wide solutions The distribution of the auctioning rights to Member States is largely based on emissions in phase 1 of the EU ETS, but a part of the rights will be redistributed from richer Member States to poorer ones to take account of the lower GDP per head and higher prospects for growth and emissions among the latt er It is still the case that 10 of the rights to auction allowances will be redistributed from Member States with high per capita income to those with low per capita income in order to strengthen the financial capacity of the latter to invest in climate friendly technologies However, a provision has been added for another redistributive mechanism of 2 to take into account Member States which in 2005 had achieved a reduction of at least 20 in greenhouse gas emissions compared with the reference year set by the Kyoto Protocol Nine Member States benefit from this provision. Any auctioning must respect the rules of the internal market and must therefore be open to any potential buyer under non-discriminatory conditions By 30 June 2010, the Commission will adopt a Regulation through the comitology procedure that will provide the appropriate rules and conditions for ensuring efficient, coordinated auctions without disturbing the allowance market. How many allowances will each Member State auct ion and how is this amount determined. All allowances which are not allocated free of charge will be auctioned A total of 88 of allowances to be auctioned by each Member State is distributed on the basis of the Member State s share of historic emissions under the EU ETS For purposes of solidarity and growth, 12 of the total quantity is distributed in a way that takes into account GDP per capita and the achievements under the Kyoto-Protocol. Which sectors and gases are covered as of 2013.The ETS covers installations performing specified activities Since the start it has covered, above certain capacity thresholds, power stations and other combustion plants, oil refineries, coke ovens, iron and steel plants and factories making cement, glass, lime, bricks, ceramics, pulp, paper and board As for greenhouse gases, it currently only covers carbon dioxide emissions, with the exception of the Netherlands, which has opted in emissions from nitrous oxide. As from 2013, the scope of the ETS will be extended to also include other sectors and greenhouse gases CO 2 emissions from petrochemicals, ammonia and aluminium will be included, as will N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and perfluorocarbons from the aluminium sector The capture, transport and geological storage of all greenhouse gas emissions will also be covered These sectors will receive allowances free of charge according to EU-wide rules, in the same way as other industrial sectors already covered. As of 2012, aviation will also be included in the EU ETS. Will small installations be excluded from the scope. A large number of installations emitting relatively low amounts of CO 2 are currently covered by the ETS and concerns have been raised over the cost-effectiveness of their inclusion As from 2013, Member States will be allowed to remove these installations from the ETS under certain conditions The installations concerned are those whose reported emissions were lower than 25 00 0 tonnes of CO 2 equivalent in each of the 3 years preceding the year of application For combustion installations, an additional capacity threshold of 35MW applies In addition Member States are given the possibility to exclude installations operated by hospitals The installations may be excluded from the ETS only if they will be covered by measures that will achieve an equivalent contribution to emission reductions. How many emission credits from third countries will be allowed. For the second trading period, Member States allowed their operators to use significant quantities of credits generated by emission-saving projects undertaken in third countries to cover part of their emissions in the same way as they use ETS allowances The revised Directive extends the rights to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For ex isting installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1 6 billion credits over the period 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors and new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 For the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developi ng countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mechanism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter em issions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional types of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commission will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects The temporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council a nd the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments For example, using part of the proceeds from auctioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system for financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the E TS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy measures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability The revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-all ocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged to allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the allowance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand a nd reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availability of renewable energy and temperature demand for heating and cooling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions more cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission all owances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respective reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised countries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electron ic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol in its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that enter the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new entrant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the basis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attr ibuted allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpose. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implications, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collecti on of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of installations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.